A- A+
Gå til innholdet

Refleksjoner etter Arendalsuka

Takk for at utenforskap og arbeidsinkludering sto på dagsorden på Arendalsuka. Det vitner om at den politiske bevisstheten for flere i jobb er høyere enn tidligere, skriver Monica V. Sivertsen fra Durapart og Vibeke Hasselø fra Avigo i en kronikk i Fædrelandsvennen.

Det lover godt. En lederartikkel i Aftenposten 17. august slo fast at politisk interesse for å gjøre noe med utenforskap ofte svinger i takt med arbeidsledighet, og at i gode tider er ikke interessen spesielt stor, heller ikke mellom valg.

Denne gangen er utenforskapet umulig å komme utenom i politisk debatt, fordi det handler om velferdsstatens bærekraft på sikt. Til tross for at tematikken var lite reflektert i hovedprogrammet, var politiske arrangementer som gikk på å få flere i arbeid en rød tråd. I fjor bidro Arbeids- og inkluderingsbedrifter til at 7000 personer gikk fra utenforskap til jobb. Vi fikk 1700 personer i utdanning. Er det noe vi hilser velkommen er det at tematikken løftes.

Våre veiledere og arbeidsledere treffer hver dag menneskene bak tallene som svirrer rundt i samfunsdebatten. Vi treffer «utenforskapet». 200.000 står utenfor arbeidslivet med «nedsatt arbeidsevne». Vi vil at flere tenker gjennom hvem de 200.000 er. Og hva de tenker om å stå utenfor og ville inn, for vårt inntrykk er at de aller fleste vil jobbe og bidra. Vil kjenne seg nyttige på tross av hullete CV, helseutfordring eller kompetanseminus. Men de trenger støtte for å tørre å tro at de kan. Vi mener de trenger vår spisskompetanse til å komme i jobb eller skoleløp.

For mange venter for lenge på å komme i gang med arbeidsretta tiltak. I snitt venter folk faktisk i 390 dager. 13 måneder. Hva skjer med mennesker som venter? Får de mer motivasjon til å kjempe seg tilbake eller mindre? Øker eller synker selvtilliten? Hva skjer med dine jobbferdigheter og selvtillit etter et avbrekk? Når du fomler med å huske passordet etter sommerferien, hva tror du glipper fra hukommelsen etter år utenfor arbeidslivet?

For å motvirke og sette utenforskap på dagsorden inviterte vi til å lytte til historier som forfatter Jan Kristoffer Dale skriver i den ypperlige novellesamlinga Arbeidsnever. Denne bør være pensumbok for alle som mener noe om utenforskap.

Novellene i Arbeidsnever handler om de som har falt utenfor, de som ikke fiksa skolen, og droppa ut. De ufaglærte. De som aldri flytta hjemmefra. Novellene beskriver hverdagen til mange av de unge guttene som vi i Avigo og Durapart treffer hver dag.

Vårt smekkfulle bokbad under Arendalsuka belyste hva som trengs for at guttene skal kjenne at noen trenger dem. Den viktigste påminnelsen var at livsbeskrivelser som Dales, setter ord på hvordan det kjennes å stå utenfor. Det håper vi beveger menneskene som leder systemene, lager reglene og tiltakene. For selv om 200 000 er ruvende, må aldri «systemet» glemme enkeltindividet. Som Haakon Herzberg fra Arbeids- og velferdsdirektoratet sa: «Enkeltmennesket utenfor får vi langt større forståelse for gjennom skildringer lik Dales, enn hva tall, statistikk og system gir oss».

Den andre påminnelsen var at guttene trenger å bli sett, løftet og gitt selvtilliten tilbake. Siden Reform-94 ble gjennomført har frafallet fra videregående skole i Norge ligget på ca 24 prosent. Tre av fire som slutter kommer fra yrkesfaglige linjer. 61 prosent av disse er gutter. Dette handler ikke om det å være gutt minnet forsker Kristoffer Chelsom Vogt oss om. Men om hvordan yrkesopplæringen er organisert. Læreplasser er et begrenset gode, det er ikke nok plasser.

Våre bedrifter er godkjente lærebedrifter for lærlinger fra utenforskapet. Erfaring, bl.a. gjennom Ringer i vannet med NHO er at arbeidsgivere vil rekruttere fra utenforskapet. De vil bare ikke stå med oppgaven alene. Bedriftene trenger en sparringspartner. Arbeidsinkluderingsbedriftene gjør en god jobb og kan gjøre det for flere.

Vi skal heller ikke glemme jentene som faller fra. De kan slite enda mer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Vi skal huske at samfunnet trenger arbeidskraften for å beholde velferdssamfunnet. Vi er overbevisst om at de unge trenger vår spisskompetanse. De trenger å slippe å vente på å komme i gang.

Vi minner om et tall til. En million. Hver person som går fra passivt trygdemottak til aktiv verdiskaping, kan gi samfunnet en årlig gevinst på opp mot 1 000 000 kr. Vi er stolte av at innsatsen vi gjør sammen med samarbeidspartnere, NAV og arbeidsgivere lønner seg - både for hver enkelt og for samfunnet som helhet.

La oss inspireres av forfatter Jan Kristoffer Dales replikk: «Vi må til et samfunn der vi har solidaritet, uansett om du er professor ved universitetet eller kjører drosje. Vi må komme dit at ingen skal kjenne seg som tapere eller føle de ikke har verdi, fordi vi trenger det alle kan bidra med i en jobb.»

Takk for ei Arendalsuke med utenforskap på dagsorden. Nå er det på tide å gjøre jobben!

 

 

 

Publisert: 22. august 2017