A- A+
Gå til innholdet

Kortslutning om arbeid for utviklingshemmede


- Det er oppsiktsvekkende at et utvalg som skal styrke rettighetene til utviklingshemmede, vil diskriminere gruppen fra den statlige arbeidsmarkedspolitikken, skriver direktør Kenneth Stien i Dagsavisen.

 

Rettighetsutvalget under ledelse av Osmund Kaldheim har levert en grundig rapport med råd om hvordan man kan bedre utviklingshemmedes rettigheter i arbeids- og samfunnsliv. Utvalget dokumenter blant annet tydelig behovet for flere arbeidsplasser for utviklingshemmede. Til tross for mange gode intensjoner og argumentasjonsrekker, kortslutter utvalget i konklusjonene når det anbefaler at kommunene skal ha ansvaret for arbeidstilbud for gruppen. Det er oppsiktsvekkende at et utvalg som vil styrke rettighetene til utviklingshemmede, vil diskriminere gruppen fra den statlige arbeidsmarkedspolitikken. Er dette en gruppe som er tjent med å bli gjenstand for kommunale budsjettkamper i konkurranse med skole og eldreomsorg? Utgangspunktet må være hva som er best for brukeren, ikke hvilke tjenester man skal overføre til kommunene i forbindelse med kommunereformen.

Dagens statlige tilbud om varig tilrettelagt arbeid vektlegger meningsfullt arbeid som ligger tett opp til det ordinære arbeidsliv, mens kommunale dagsentertilbud i større grad vektlegger aktivitet for å fylle dagen. Arbeid bidrar til bedre fysisk og psykisk helse og man bidrar til samfunnets verdiskaping gjennom produksjon av etterspurte varer og tjenester. Forskning viser at deltakere i tilrettelagt arbeid rapporterer om høyere livskvalitet enn deltakere som har et dagsentertilbud i kommunal regi.

Verdien av arbeid er stor. Det viktigste er likevel hva det gjør med enkeltmennesket, gjennom det arbeid representerer av mestring, utvikling og løft. Det samme perspektivet på arbeidets verdi må vektlegges for dem som mottar en uføretrygd, men har behov for en tilrettelagt arbeidsplass.

Avklaring av arbeidsevne, karriereveiledning og personlig vekst og utvikling gjelder like mye for utviklingshemmede som for andre av Navs grupper.

For utviklingshemmede har muligheten til tilrettelagt arbeid likevel blitt et knapphetsgode, til tross for at det gir både store personlige og samfunnsøkonomiske gevinster.

Offisielt har ca. 40 prosent av deltakerne i dette tiltaket utviklingshemming. I tillegg har mange udiagnostisert utviklingshemming. Ca. 10 prosent av deltakerne er i dag helt eller delvis ute i det ordinære arbeidslivet. Andelen bør bli høyere. Tiltaket Varig tilrettelagt arbeid gir en god ramme for trygghet og utvikling enten man har lyst til å jobbe i en skjermet setting, eller vil prøve seg i en vanlig bedrift med tett oppfølging. Løsningen er ikke å overføre ansvaret til kommunene, men å utvikle dette tiltaket både i innhold og volum. Det er behov for flere slike plasser, slik at flere utviklingshemmede kan være i arbeid. I dag er ventetidene så lange at Nav ikke engang fører ventelister.

http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/kortslutning-om-arbeid-for-utviklingshemmede-1.944690

 

Les høringssvar

Arbeid & Inkludering har avlevert høringssvar på Rettighetsutvalgets innstilling "NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming."
Høringssvaret finner du her

Publisert: 29. mars 2017