– Undersøkelser blant bedriftene viser et skrikende behov etter arbeidskraft. Ukrainske flyktninger er selvsagt ikke løsningen på dette behovet, men vi har de beste forutsetninger for å integrere de i arbeidslivet, sier Åge Skinstad.
Russlands invasjon av Ukraina har tvunget flere hundretusen mennesker på flukt. Flere av dem har de siste ukene ankommet Norge.
Mange var i full jobb i hjemlandet fram til dagen de måtte flykte.
– Dette er folk som er vant til å jobbe. Det er sikkert noen kulturelle forskjeller, men de er ikke så store. De som kommer til Norge fra Ukraina, ønsker seg ikke varig opphold. De vil helst at krigen skal ta slutt nå slik at de kan returnere til hjemlandet og jobbene sine, sier Skinstad.
Den tidligere langrennssjefen ble i fjor ansatt som administrerende direktør hos Hapro Jobb og Karriere AS og Hapro Inkludering AS.
– Jeg tror de fleste ønsker å gjøre noe mens de er her i Norge. Vi må passe på at vi ikke begrenser mulighetene deres. At vi tror de skal være her så kort tid at det ikke er vits å inkludere eller integrere dem.
Med noen kurs i norsk arbeidsliv, samfunnsliv og utdanningsliv – i tillegg til norskkurs, tror Skinstad at mange av de ukrainske flyktningene er klare for å komme seg ut i både arbeidspraksis og jobb så raskt som mulig.
– Forferdelig situasjon
Skinstad tror mange av flyktningene som nå ankommer Norge sitter igjen med miksede følelser.
På den ene siden er de tynget og lei seg over at landet har blitt invadert og at de måtte dra fra alt som er trygt og kjent, mens de på den andre siden er lettet over å komme til et fredelig land.
– De måtte flykte fra det de har og det de kan, men de kommer til et trygt sted. De har lyst til å bidra. Det har med menneskeverd å gjøre. Det er skrikende behov etter arbeidskraft i det norske samfunnet. En økt inkluderingsinnsats fra alle er viktig for å bidra til å løse dette, uavhengig av flyktningestrømmen.
Norge mangler kompetent arbeidskraft og sammen med et godt inkluderingsapparat og en stor dugnadsånd kan dette gjøre at de ukrainske flyktningene føler seg mer verdsatt, mener Skinstad. Her må alle gode krefter spille på lag.
– Det beste hadde selvsagt vært om det ikke var krig i Ukraina, men når krisen først har skjedd, må vi ta en realitetsjekk. Jeg tror både flyktningene og Norge vi vil tjene på å få disse menneskene i arbeid.
Han legger til at det er viktig at norske arbeidsplasser har et flerkulturelt miljø. At man kommer fra forskjellige steder og har ulike bakgrunner.
– Jo mer kompetanse og ulik bakgrunn en arbeidsplass har, jo flere ideer og innovative prosjekter kan skapes.
Målrettet norskundervisning
En av utfordringene som mange ledere peker på ved å ansette utenlandske arbeidstakere, handler om språkutfordringer. Å kunne språket er for eksempel spesielt viktig for å følge opp HMS-regler.
– Noe av det verste som kan skje på en arbeidsplass er at noen blir skadet eller i verste fall omkommer. Derfor er HMS veldig viktig. Noe av grunnen til at noen norske arbeidsplasser krever at ansatte skal forstå norsk, er av hensyn til HMS-reglene. Disse reglene kan selvfølgelig oversettes til engelsk og andre språk.
Hapro-sjefen mener at norskundervisningen burde være målrettet for de som nå ankommer Norge.
– Ha målrettet norskundervisning for det som er et minimum å kunne for å fungere akkurat i den jobben, i tillegg til grunnleggende norsk- og samfunnskurs som kan gjøres i plenum. Men på hver enkelt arbeidsplass burde læringen være individuelt tilpasset.
– Her kan det være en-til-en-læring som kan være det ideelle. Det er ute på arbeidsplassene den beste undervisningen skjer, også i norsk. Det er viktig å begrense klasseromsundervisningen og sørge for at de raskt får brukt sine ressurser i norsk arbeidsliv.
Skinstad synes det er mest rettferdig å behandle alle folk ulikt fordi vi alle er veldig forskjellige.
– Hvis vi skal bli den beste utgaven av oss selv, må vi ta utgangspunktet hvor vi er, finne ut hvor vi har lyst til å være og se på hva som mangler. Det er en trapp som man skal gå. Hva man burde lære seg er ulikt fra person til person. Klarer man å fylle det gapet som hver enkelt mangler for å løse oppgavene, tror jeg man vil lykkes.
Respekt for traumer
Flyktningene som kommer til Norge har opplevd traumatiske ting, og dette er noe Skinstad mener bedrifter må ha respekt og forståelse for.
– Bedrifter må ha den største respekt for det disse menneskene har opplevd. Flyktninger kan få reaksjoner i etterkant av de traumatiske opplevelsene de har hatt på flukt.
De fleste norske kommuner har allerede på plass gode støtteapparat for mennesker som har flyktet fra krig. Før utfordringene oppstår på arbeidsplassen, burde arbeidsgivere orientere seg med arbeidstakeren om hvilke muligheter hen har dersom de skulle få senskader fra krigen og flukten.
– Man må ikke vente til problemene oppstår med å sikre et støtteapparat. Vi har et veldig velfungerende støtteapparat i Norge. Vær flink til å fortelle om det. Hvis du legger inn alt som kan skje i planleggingen, blir du ikke overrasket når hendelser oppstår. Det er det man ikke planlegger for som blir vanskelig.
Ingen særbehandling
Hapro-sjefen mener Norge som nasjon har et felles samfunnsansvar overfor Ukraina. Alt vi kan bidra med for å gjøre denne situasjonen mindre tragisk, mener han er viktig.
– Jeg tror noen av flyktningene kan dekke et behov som i dag ikke er dekket i Norge. De som sikrer seg jobb her vil føle seg nyttige. Ingenting er bedre enn det.
– Man vet ikke hvor lenge krigen i Ukraina vil vare og hvor lenge de som søker tilflukt i Norge vil bli værende. Er ikke dette en risikofaktor for mange bedrifter?
– Det finnes ingenting du kan drive med i dag som ikke innebærer en viss risiko. Jeg tror man er nødt til å ta en risiko hvis bedriften din trenger folk nå, selv om man ikke vet hvor lenge vedkommende blir værende i Norge. Blir det en kortsiktig hjelp som man både gir og har fått, er den den største risikoen. Den risikoen må vi være villige til å ta.
Hans råd til ledere og ansatte som nå blir kollegaer med ukrainske flyktninger, er å oppføre seg helt normalt og ikke gi noen særbehandling.
– Se på hvert individ som har forskjellige behov. Åpenhet skaper trygghet. Hvis folk får lov til å gjøre små feil, tror jeg det vil skape tillit. Får man tillit, blir man trygg. Oppføre deg normalt og ikke vær redd for hva du skal si eller gjøre. Folk er folk.
Behov for arbeidskraft
I Norge er det i dag flere ledige jobber enn det er antall ledige personer. Dette er et paradoks. Årsaken til det er at matchen mellom utdanning og kompetansen til de arbeidsledige ikke stemmer med den kompetansen arbeidslivet etterspør.
NHOs kompetansebarometer viser at vi har et stort behov for fagarbeidere av alle alle typer. Både snekkere, elektrikere, rørleggere og helse- og sosialarbeidere. Og det stor etterspørsel etter teknikere og ingeniører.
– Utfordringen er at mange av de som er arbeidsledige ikke har denne bakgrunnen. De må gjennom kurs, utdanning og arbeidspraksis for å komme dit. De som kommer fra Ukraina, har alle typer bakgrunner.
Avklaring på Nav tar en måneds tid og blir brukt for å finne ut hva en som er arbeidsledig har av ferdigheter og kompetanse. Hapro samarbeider med rundt 1500 norske bedrifter hvert år som tar imot mennesker på utprøving. Dette er både norske, utenlandske, unge og eldre arbeidsledige.
– De som kommer til Norge fra konfliktfylte områder, har det som oftest vanskeligst. Bare det å lage en CV og utrykke på et nytt språk hva du kan og hvilken utdanning man har, kan være en tøff oppgave.
Skinstad mener hovedoppgaven blir å bevisstgjøre arbeidssøkere på hva de selv klarer og hva de er i stand til.
Hapro leverer også Kompetansepluss – som er en utdanning som foregår ute i bedriftene. Det kan være snakk norskkurs eller å lære enkle digitale ferdigheter eller regning.
– Arbeidsinkludering er kanskje ikke løsningen av det vi kommer til å merke oss som følge av flyktningkrisen, men det er kanskje en del av løsningen.
Hapro har forkurs om hvordan det norske samfunnet, arbeidslivet og utdanningssystemet er bygd opp. Målet er å fortelle mennesker som har en annen kulturell bakgrunn hva de kan forvente å møte når de kommer inn i det norske arbeidslivet.
– Hvis du får en grunnopplæring i det, blir det enklere å tilpasse seg de kravene som stilles i det norske arbeidslivet. Og man blir kanskje ikke så overrasket over det som er 100 prosent annerledes enn det man er vandt til.
– Det andre vi har gjort er å ha jobbsøkerkurs hvor vi nærmest presenterer deltakerne med en ordbok om hva de trenger av arbeidsmarkedskompetanse.
Skinstad mener Norge må greie integreringen av flyktninger, samtidig som vi må opprettholde inkluderingen av de som allerede står utenfor arbeidslivet i Norge.
– Politikerne må derfor tenke to tanker samtidig. Jeg tror dette kan utløse en vilje i norsk arbeidsliv til å gi folk muligheter uavhengig av bakgrunn. Jeg håper dette kan bidra til en mer åpen holdning til arbeidsinkludering generelt.
(Saken er i sin helhet hentet med tillatelse fra Dagens Perspektiv)
