– Vi må våge å tenke nytt, sa Marianne Martinsen under et frokostmøte om ungt utenforskap, på Kulturhuset tirsdag. Hun mener at vi har en enestående sjanse til å hjelpe flere i jobb nå som behovet for arbeidskraft er høyt. Forskningen støtter denne nytenkningen med å lansere et ønske om en helt ny ytelse for ungdom.
Det ble et interessant møte for de 140 som fulgte det. Møtet ble åpnet av Kenneth Stien fra NHO arbeid og inkludering som viste tallene svart på hvitt. 150 000 med nedsatt arbeidsevne er ikke på tiltak. Han slo fast at dimensjoneringen av sektoren er feil, og fortalte at det satses mye mer på dette både i Danmark og Sverige. FLT ved Arnstein Aasestrand tok opp problemstillingen med at antall plasser i AFT varierer med arbeidsledigheten, selv om det er behov for plasser. Han spilte denne utfordringen over til politikerne.
Både Anne Hege Strand fra FAFO og Marianne Marthinsen snakket om diagnoser og sykeliggjøring, og om vi gjør ungdommen syke når alle sider av livet problematiseres. Strand forklarte hvordan systemet legger opp til at det er helse som blir utslagsgivende for de unge. 90 prosent av de unge som vurderes å ha nedsatt arbeidsevne har dette på grunn av helsen, forteller hun.
Strand har som svar, lansert tanken om en ungdomslønn, hvor det ikke er helsekrav som gjør at du får et godt tilbud. Hun mener det kan være en bedre løsning:
– De unge synes det er fint å få lønn for det du gjør – aktivitetsplikt motiverer folk. Det skal ikke være helsekrav for å komme inn i ordningen, men at du får bred oppfølging, og tilgang på tiltak, sa hun. Det er forskjell på ordninger som du får på grunn av et helseproblem, og ordninger som gjør at du er i aktivitet, var ett av de underliggende budskapene. Det er forskjell fra å bli sendt på et DPS og til arbeid.
Marthinsen utfordret på flere områder. Hun ønsker blant annet at dignoseblokken skal vekk fra å være definisjonsgrunnlag for om hvorvidt unge får hjelp. Samtidig undertreket hun at vi for all del ikke skal tilbake til tiden der psykisk helse ble tiet i hjel, eller at ungdom bare skal få beskjed om å ta seg sammen.
– Vi kommer ikke noen vei hvis det er unge som psykoanalyserer seg inn i uførhet. Og hun mener arbeidslinja må være mer enn at det skal lønne seg å jobbe. Hun snakket om dagens arbeidsliv og hvordan ungdommen kanskje ikke har plass. Vi må tørre å tenke nytt, risikere og feile og heller prøve igjen – det vi har gjort til nå fungerer ikke, sa Marthinsen. – Alle må opp av grøftene, og finne løsninger, sa hun.
Monica Sivertsen gav en fin gjennomgang av Jobbklar og hvordan de skaper mestring, og tilbyr arbeid fra dag 1.
– Det er arbeidsoppgaver som må løses, som i dag blir lagt til fagspesialister, men som man ikke trenger slik spesialisering for å løse. – Oppgavene kan frikobles og gjøres av de som har vært utenfor arbeidslivet, fortalte Sivertsen. Det handler om å redesigne arbeidslivet, forklarte hun, og poengterte også at privat sektor er gode på dette: to av ti blir ansatt i offentlig sektor, resten i privat sektor, sa Sivertsen. – Behovet for en slik arbeidsdeling er stort, innenfor mange sektorer forklarte Sivertsen.
Konfrontert med ideen om ungdomslønn svarte politikerne at de synes det vil være spennende:
Vereide fra AP sa:
– Samhandling mellom tiltak til ungdom, kompetanseheving og en form for trygd, tror jeg kan gjøre ting bedre, sa han.
Molberg fra Høyre mener også ungdomslønn er et spennende forslag. Bell fra SV trakk frem et forslag om ungdomsgaranti for de under 30 som sikrer støtte innen 30 dager.
Anbudsdebatten fulgte kjente politiske skillelinjer. Arbeiderpartiet kunne melde at de ikke har konkludert på om anbudsregimet skal avskaffes. Vareide pekte på hvor viktig det er med tillit til de som er i systemene, og at det må sikres. Molberg fra Høyre mener tillitsreformen fremstår som uklar. Hun trakk også frem betydningen av offentlige anskaffelser, og ønsket egne godkjenningsordninger for sosiale entreprenører. SV trakk frem at konkurranseutsetting kan føre til sosial dumping overfor de som utfører sosialt arbeid.
– Dette arbeidet som skal gjøres skal verdsettes med minst gode lønn- og pensjonsordninger, sa hun og var ganske tydelig på at hun mente at arbeids- og inkluderingsarbeidet er en offentlig oppgave.
Det var ingen av politikerne som ville si om antall AFP plasser ville bli skjermet i RNB, da forhandlingene ikke er ferdig ennå.
– Alt i alt et godt møte hvor vi kom oss litt opp av grøftene, konkluderte Stien og Aasestrand etter møtet.
Saken er skrevet i samarbeid med Forbundet for Ledelse og Teknikk, som også arrangerte frokostmøtet sammen med Arbeid & Inkludering.
