Unge som står utenfor skole og arbeidsliv i Norge har ni ganger høyere sannsynlighet for å rapportere om dårligere helse, og seks ganger så høy sannsynlighet for å rapportere om depresjon, sammenlignet med andre OECD-land. Forskere konkluderer med at brutte eller manglende relasjoner ser ut til å spille en rolle i mange av de mer «harde» eller objektivt målte risikofaktorene for å havne utenfor skole og arbeidsliv.
Relasjoner er nøkkel
Gir storfamilien, nabolaget og landsbyen en større grad av tilhørighet i andre land, også hvis man står utenfor arbeidslivet? Det formelle sosiale sikkerhetsnettet er godt i Norge. Men når systemene ikke snakker sammen, risikerer ungdom som dropper ut av skolen å gå i ensomhet i mange år før de fanges opp av Nav. På den andre siden har vi et relativt uformelt jobbmarked. Halvparten av stillingene i Norge lyses ikke ut. Inngangsbilletten til arbeidslivet er nettopp relasjoner. Personer som har havnet på utsiden av arbeidslivet trenger derfor ofte hjelp med relasjonsbyggingen inn mot arbeidslivet, for at deres talenter skal bli sett.
Hjelpen kommer når du er syk nok
Ensomhet forsterker problemer. Utfordringer du strever med alene vil kunne vokse til helseutfordringer. Pandemien forsterker trolig dette. Samtidig er det helseutfordringer som i dag gir tilgang til de mer omfattende tilbudene i Nav, som både kan gi kompetanse, en relasjon til en veileder og en relasjon til en arbeidsgiver. Tilbudet mange trenger, kommer ikke før du er syk nok. Ballbanen må brytes tidligere. Da trengs det systemendringer. En start er at Navs tiltak og virkemidler i større grad stilles til disposisjon før ungdommen faller ut av skolen, og ikke først mange år etterpå.