Det er bra at regjeringen ønsker å gjøre det lettere for statlige virksomheter å inkludere ved å lette på rigide utlysningskrav. Mer bekymringsfullt er det at regjeringen vil at statlige virksomheter skal sponses gjennom lønnstilskudd for å ansette personer på utsiden av arbeidslivet.
Lønnstilskudd vil si at arbeidsgiveren får dekket en del av arbeidstakerens lønn for å kompensere for lavere produktivitet i kortere eller lengre periode. Det høres tilforlatelig ut. I løpet av kort tid har ikke bare lønnstilskudd blitt den største enkeltsatsingen i Navs knappe tiltaksbudsjetter. Det er også den raskest voksende. Problemet er at lønnstilskudd alene ikke treffer de mest utsatte gruppene på arbeidsmarkedet spesielt godt.
Lønnstilskudd forutsetter stor grad av treffsikkerhet. Hvem skal få lønnstilskudd og hvem skal ikke få det? I og med at Nav har fått ordre om å øke bruken av lønnstilskudd er det også stor fare for at det vil bli brukt i stedet for å ta tak i de underliggende årsakene til at mange ikke får jobb. Ved en mekanisk utplassering i ordinært arbeidsliv er det stor sjanse for at personen risikerer å miste jobben igjen når lønnstilskuddet forsvinner.
Mer enn 200.000 personer med nedsatt arbeidsevne står i dag på utsiden av arbeidsmarkedet. Og antallet er økende. Veldig mange av disse trenger tiltak som gir mulighet for tett veiledning, sømløs oppfølging i ordinært arbeidsliv, kompetansehevende tiltak og vektlegging av å utvikle karriereferdigheter for å få og kunne stå i jobb.
Navs tiltaksbudsjett gir kun rom til at en fjerdedel av disse får et arbeidsrettet tilbud i dag. Vi bruker langt mindre enn våre naboland på arbeidsmarkedstiltak. Mer bruk av lønnstilskudd tar nå en stadig større del av en allerede for knapp tiltakskake, og det vil kunne gå på bekostning av personer med mer sammensatte utfordringer.
Massiv bruk av lønnstilskudd kan bidra til å skape en forventning om at det alltid skal følge en sjekk med fra Nav hvis arbeidsgiver skal ansette. Det kan stemple Nav-kandidater som mindre produktive.
I neste runde vil det gjøre det vanskeligere å formidle kandidater fra Nav på ordinære vilkår. Arbeid- og inkluderingsbedriftene formidlet 13.000 personer til jobb i fjor gjennom tett oppfølging. Lønnstilskudd ble kun brukt i 20 prosent av tilfellene.
Nøkkelen for god arbeidsinkludering er ikke primært pengesjekker, men trygghet for arbeidsgivere om at hjelpeapparatet er tett på, samt at det er en god match mellom kandidat og bedrift. Dette er et arbeid som er tuftet på tillit og samarbeid.
Vi er ikke totalt avvisende til lønnstilskudd, men lønnstilskudd er ikke et tiltak alene som bidrar med å få mennesker i jobb hvis de har lese og skrivevansker, psykiske lidelser eller sammensatte utfordringer. Men det kan være et supplement i overgangen til jobb i samspill med andre tiltak.
Det paradoksale blir dermed at den økte satsingen på lønnstilskudd i praksis går på bekostning av det som må være på plass for at lønnstilskudd eventuelt skal virke positivt.
Det er svært bekymringsfullt at satsing på andre Nav-tiltak må vike, på grunn av prioritering av lønnstilskudd.
Det kan medføre at utenforskapet biter seg fast på et altfor høyt nivå.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på frifagbevegelse.no
