Arbeidsforberedende trening (AFT) løftes frem som en viktig prioritering i forslaget til statsbudsjettet for 2023.
– Dette er viktig for mennesker som står langt unna arbeidslivet, og det er avgjørende for at våre medlemsbedrifter skal kunne opprettholde tilbudet de gir til grupper som er avhengig av god støtte for å få og beholde en jobb.
Nav har tidligere varslet nedtrekk i AFT-plasser. Det vil si færre plasser og at personer som står i kø for hjelp, ikke søkes inn til tiltaket i arbeids- og inkluderingsbedriftene.
– Når statsbudsjettet sier at AFT skal styrkes, så må Nav på banen snarest og trekke tilbake varselet om nedtrekk. De bør starte med å søke personer som trenger hjelpen inn i tiltaket nå.
Når det er sagt, så burde regjeringen har mer vekt på å holde nivået på arbeidsmarkedstiltak oppe.
– Igjen styres tiltaksinnsatsen etter konjunkturene og ikke etter behovet. Selv om AFT styrkes, så kuttes det i det totale budsjettet for arbeidsmarkedstiltak. Da går styrkning av et tiltak ut over et annet tiltak, sier Stien.
Den lave arbeidsledigheten brukes som et argument for å bruke mindre penger på arbeidsmarkedstiltak.
– Finansdepartementet har selv gitt tall på hvor mye man sparer på at personer beveger seg fra trygd og over i jobb. Regjeringen misbruker nå en sjanse til å få flere i jobb når de kutter i arbeidsmarkedstitak fordi det er et godt arbeidsmarked. Gruppen med nedsatt arbeidsevne trenger støtte og oppfølging for å få og beholde en jobb - de trenger arbeidsmarkedstiltakene.
Størrelsen på denne gruppen er dessverre stabil selv om det er gode tider i arbeidsmarkedet. Hvis regjeringen satser på tiltakene nå når Norge har passert 100 000 ledige stillinger for første gang, så kan mange flere få hjelp til å komme i jobb.
– Vi venter fremdeles på at hele kaken skal bli større, sier Stien.