Foto: Arbeid & Inkludering
Selv om ledigheten er lav, vokser antall uføretrygdede. - Arbeidsmarkedstiltak er aller mest effektive når arbeidsmarkedet er godt. Nå må regjeringen satse, skriver direktør Kenneth Stien i vårt høringsinnspill til til arbeids- og sosialkomiteen.
Antall arbeidsledige med nedsatt arbeidsevne ligger nå på over 212 000 mennesker. Disse utgjør det vi kaller landets skjulte arbeidsledighet – og kommer i tillegg til den ordinære ledigheten som utgjør om lag 63 000 personer. Vi mener regjeringen kan gjøre langt mer for å få de mest utsatte i jobb enn det budsjettforslaget for 2024 legger opp til.
Den skjulte arbeidsledigheten består av mennesker med helsemessige og sosiale utfordringer som NAV har vurdert trenger ekstra tett oppfølging, kompetanseheving og veiledning for å komme i jobb eller studier. I 2022 bidro Arbeid & Inkluderings medlemsbedrifter til at 13 100 av disse kom i jobb eller utdanning. At et menneske går fra utenforskap og inn i verdiskapende arbeid betyr svært mye – både for den enkelte og for samfunnsøkonomien. Finansdepartementets beregninger viser at hvis 10.000 personer går fra trygd til jobb, så gir det en samfunnsøkonomisk gevinst på 7 milliarder kroner årlig.
I forslaget til statsbudsjett for 2024 slår regjeringen ring om arbeidslinjen – og presiserer at målet spesielt er flere skal få utnyttet arbeidsevnen sin. Det er en prisverdig ambisjon som vi deler. Arbeidsinkludering er bærebjelken i en moderne, human arbeidslinje. Men hvis regjeringen virkelig mener alvor med å få enda flere av de som står lengst unna arbeidslivet i jobb, må den satse langt sterkere. Selv med 238 millioner ekstra til arbeidsmarkedstiltak i 2024, er det et langt stykke opp til det antall tiltaksplasser som trengs for at enda flere av jobbsøkerne med nedsatt arbeidsevne kommer i arbeid. NAV har selv dokumentert at arbeidsmarkedstiltak fungerer best når arbeidsmarkedet er godt.
Samtidig som at arbeidsmarkedet fortsatt er gunstig, vokser antall uføretrygdede. Kuttene i arbeidsmarkedstiltakene de siste årene har gitt voksende køer inn i tiltakene. Selv med 238 millioner ekstra i 2024 er de siste års nedtrekk i tiltaksbudsjettet på langt nær hentet inn. Etter budsjettforslaget vil antall tiltaksplasser per måned i 2024 ligge på om lag 60 000. I underkant av 50 000 plasser er forbeholdt personer med nedsatt arbeidsevne. Dette betyr at det kun er omtrent 25 prosent av de som tilhører den skjulte ledigheten som til enhver tid vil stå i et arbeidsrettet tiltak. Resten står på venteliste – en tid som i seg selv er sykdomsfremmende og øker risikoen for varig utenforskap.
Det aller viktigste nå er at det satses på tiltak for de med nedsatt arbeidsevne, som blant annet arbeidstrening. Alle evalueringer og erfaringer viser at tiltaket Arbeidsforberedende trening (AFT) er det best egnede tiltaket for å få de mest utsatte arbeidssøkerne inn i jobb. Stortinget må prioritere opprettelse av flere AFT-plasser.
I budsjettforslaget for 2024 bevilges det også 205 millioner til ungdomsgarantien i NAV. Disse pengene skal brukes på oppfølging av unge som har falt utenfor, slik at de skal komme inn i arbeidslivet. Vi er bekymret for at det unge utenforskapet øker, og er glade for at regjeringen vil sette inn ekstra oppfølging for å få unge i jobb. Samtidig er det viktig å huske at oppfølging fra NAV bare er første steg. Det aller viktigste er at unge som er i ferd med å falle utenfor får et effektivt, arbeidsrettet tiltak som hjelper dem inn i arbeidslivet.
Regjeringen bevilger også 82,4 millioner til 500 nye VTA-plasser i 2024. Det er et positivt signal. Behovet for flere varig tilrettelagte arbeidsplasser for gruppen er stort. Mange som enten har en utviklingshemming, psykisk lidelse eller annen utfordring som hindrer dem i å ha en vanlig jobb, har ofte stått i årevis på venteliste til en VTA-plass. Dette er altfor lenge å vente på en meningsfylt hverdag. Vi mener det er behov for 1000 flere plasser årlig inntil behovet er dekket.
