Foto av Stortinget: Wikipedia.
I forslaget til nytt statsbudsjett slår regjeringen ring om arbeidslinjen. - Men hvis målet er å få flere av de som står lengst unna arbeidslivet i jobb, må regjeringen satse langt sterkere, sier direktør Kenneth Stien i Arbeid & Inkludering.
- Selv med 238 millioner ekstra til arbeidsmarkedstiltak i 2024, er det et langt stykke opp til det antall tiltaksplasser som trengs for at enda flere av jobbsøkerne med nedsatt arbeidsevne skal få muligheten de trenger. Hvis regjeringen mener alvor med å styrke arbeidslinjen, er det uheldig at den ikke tar igjen de siste års kraftige kutt i tiltaksbudsjettet, sier direktør Kenneth Stien.
Ventetiden må ned
Samtidig som arbeidsmarkedet for øyeblikket er gunstig, vokser antall uføretrygdede. Det viser at det er viktigere enn noensinne med en kraftig opptrapping av arbeidsmarkedstiltakene, mener Stien.
- Kuttene i arbeidsmarkedstiltakene de siste årene har gitt voksende køer inn i tiltakene. For de mest utsatte er lang ventetid sykdomsfremmende, og øker sjansen for varig utenforskap. Det aller viktigste nå er at regjeringen satser på blant annet arbeidstrening og tiltak for de med nedsatt arbeidsevne, sier direktøren.
- Prioriter AFT
- Alle evalueringer og erfaringer viser at tiltaket Arbeidsforberedende trening (AFT) er best egnede tiltaket for å få de mest utsatte arbeidssøkerne inn i jobb. NAV må nå prioritere opprettelse av flere AFT-plasser, forsetter Stien.
Regjeringen bevilger også 82,4 millioner til 500 nye VTA-plasser i 2024.
- Det er et positivt signal. Behovet for flere varig tilrettelagte arbeidsplasser for gruppen er stort. Mange som enten har en utviklingshemming, psykisk lidelse eller annen utfordring som hindrer dem i å ha en vanlig jobb, har ofte stått i årevis på venteliste til en VTA-plass. Dette er altfor lenge å vente på en meningsfylt hverdag. Vi mener det er behov for 1000 flere plasser årlig til behovet er dekket.
- Ungdomsgarantien øker behovet for tiltaksplasser
I budsjettforslaget for 2024 bevilges det også 205 millioner til ungdomsgarantien i NAV. Disse pengene skal brukes på oppfølging av unge som har falt utenfor, slik at de skal komme inn i arbeidslivet.
- Vi er bekymret for at det unge utenforskapet øker, og er glade for at regjeringen vil sette inn ekstra oppfølging for å få unge i jobb. Samtidig er det viktig å huske at oppfølging fra NAV bare er første steg. Det aller viktigste er at unge som er i ferd med å falle utenfor får et effektivt, arbeidsrettet tiltak som hjelper dem inn i arbeidslivet, sier direktør Kenneth Stien i Arbeid & Inkludering.
