Fra venstre: Rune Husby (kursleder), Elisabeth Holm Berg (kursdeltaker) og Sigrid Hojem (kursleder). Foto: Stavne
Etter at Elisabeth (39) deltok på URO-tilbudet hos inkluderingsbedriften Stavne har livet forandret seg. - Nå har jeg mer håp og tydeligere mål for framtida, sier hun.
For to år siden kom ansatte ved inkluderingsbedriften Stavne i Trondheim til en erkjennelse: Mange jobbsøkere som strever med å tilpasse seg arbeidslivet, har ADHD-symptomer.
For å gjøre en innsats for disse jobbsøkerne, satte bedriften i gang utvikling av et eget skreddersydd opplegg. URO-tilbudet er i dag blitt en etablert kursrekke for jobbsøkere med ADHD, der blant annet bevisstgjøring, kunnskapsformidling, erfaringsdeling og mestringsstrategier står sentralt. Kurset er erfaringsbasert og bygget på hva slags hjelp tidligere jobbsøkere med ADHD har sagt de trenger.
Så langt har 75 deltakere benyttet seg av URO-tilbudet. Tallenes tale er klar: Blant AFT-deltakerne som har benyttet seg av tilbudet, går 56 prosent over jobb eller utdanning. Dette er 3 prosent høyere enn de generelle resultatene i AFT-tiltaket hos Stavne i 2022.
- Mange med ADHD har veldig dårlig selvfølelse og skammer seg over at de har slitt på flere livsområder. De får gjerne et positivt gjennombrudd når de får vite at problemene har en forklaring. Dessverre opplever mange at helsevesenet mangler kapasitet til å gi kunnskap om, og veiledning i hvordan de kan mestre livene sine bedre etter å ha fått diagnosen, sier jobbveileder og kursleder Rune Husby i Stavne.
For AFT-deltaker Elisabeth Holm Berg (39) var kunnskapen og bevisstgjøringen hun fikk gjennom URO-tilbudet derfor helt avgjørende.
- Jeg var ikke klar over hva som foregikk inne i meg, før jeg fikk lære om den uoppmerksomme varianten av ADHD som jeg, og mange kvinner ofte sliter med. Nå er jeg bevisst på hvorfor det har vært vanskelig for meg å strukturere familielivet, hvorfor jeg har slitt med å holde tiden, hatt svekket hukommelse og hvorfor jeg har tatt noen uhensiktsmessige valg i arbeidslivet. Skammen har sluppet taket. Nå vet jeg at utfordringene mine er relaterte til ADHD, sier Holm Berg.
Jobbveileder og URO-kursleder Sigrid Hojem forklarer at nettopp vanskeligheter med å håndtere mye informasjon er en gjennomgående utfordring for URO-deltakerne.
- Hvis man har ADHD kan det å skulle organisere en familie, i tillegg til å stå i arbeid, oppleves som overveldende og kaotisk. Derfor jobber vi mye med å normalisere denne opplevelsen og se på hvordan man kan senke kravene til en selv, sier Hojem.
Anita Hanebo er leder for AFT-tilbudet ved Stavne og har deltatt i arbeidet med å utvikle URO-tilbudets grunnstruktur og metodiske forankring.
- Vi benytter en slags narrativ tilnærming der vi forsøker å gi et grunnlag for å danne nye livshistorier. Selv om du har ADHD, trenger ikke diagnosen å være det som skal definere livet ditt fremover. Å definere "min nye hverdag", hvordan leve bedre med ADHD, den enkeltes drømmescenario for fremtiden, er en del av konseptet, forklarer Hanebo.
Kursdeltakerens jobbveileder har en aktiv rolle i kursprosessen. Det gjennomføres "trekantsamtaler" før og etter kurset, med sikte på å konkretisere planer og mestrings- og tilretteleggingstiltak som er aktuelle for den enkelte, forklarer de Stavne-ansatte.
Kursleder Rune Husby er opptatt av at deltakere med ADHD skal få karriereveiledning som retter seg inn mot styrkene mennesker med diagnosen har.
- Vi må gjøre det på en slik måte at deltakerne slipper å bruke tid på utdannings- og yrkesveier som ikke passer for dem. Med god karriereveiledning kan mange forhåpentligvis finne riktig utdanning, riktig type arbeidsplass og riktige arbeidsoppgaver. Og arbeidsgiver må være klar over at det ikke skal så mye tilrettelegging til før mange med ADHD fungerer utmerket i jobben, sier Husby.
Akkurat det er Elisabeth helt enig i. Hun har en klar oppfordring til arbeidsgivere som går og undres på om en arbeidstaker kanskje sliter med ADHD:
- Ta initiativ til en åpen prat. Ikke gi opp vedkommende. Jeg vet om et tilfelle der en sjef dekket ADHD-utredning av en ansatt fordi arbeidsgiveren gjerne ville beholde og bistå en dyktig arbeidstaker, forteller hun.
