Proba samfunnsanalyse har nylig lansert en evaluering av varig lønnstilskudd som tar til orde for mer bruk av tiltaket. – Vi advarer sterkt mot en blind tro på lønnstilskudd som et effektivt arbeidsmarkedspolitisk virkemiddel. Det kan være en farlig vei å gå, spesielt når det gjelder personer som har stått lenge utenfor arbeidslivet, sier direktør Kenneth Stien.
Stien peker på erfaringer fra Sverige og Danmark, der omfattende bruk av lønnstilskudd har vist seg å være en kostbar løsning med liten effekt i hvert fall for sårbare grupper i arbeidsmarkedet. I disse landene har store summer blitt brukt på personer kunne beholdt fotfestet i arbeidslivet gjennom bruk av arbeidsrettede tiltak. Dette betyr at ressursene ikke har blitt brukt målrettet på dem som trenger mest hjelp for å komme tilbake i arbeid.
– Vi må ikke gå i den svenske fellen. Utstrakt satsning på lønnstilskudd er som å kaste penger ut av vinduet, sier Stien. – Det virker som om mange politikere, økonomer og samfunnsdebattanter ikke har forstått verdien av målrettede tiltak for de som sliter mest, men som har potensial til å komme tilbake i jobb med riktig støtte.
Her kan du lese Probas evaluering av varig lønnstilskudd
Stien understreker at det viktigste for å hjelpe folk tilbake i arbeid er tett og bred oppfølging, kombinert med en god jobbmatch mellom arbeidsgiver og kandidat. Dette er mer effektivt enn økonomiske incentiver, både for den enkelte og for bedriftene.
– God jobbmatch er nøkkelen til suksess. Vi ser ofte at arbeidsgivere som gir en sjanse til personer med hull i CV-en, opplever økt produktivitet og lønnsomhet, sier Stien. – Inkludering handler om mer enn smøring av arbeidsgiverne; det handler om å finne den rette personen for jobben.
I dagens stramme arbeidsmarked er mangel på kvalifisert arbeidskraft en av de største utfordringene. Stien mener at moderne arbeidsinkludering må ta utgangspunkt i bedriftenes behov og jobbe for å matche dem med kandidater som har vært utenfor arbeidslivet. Dette krever forutgående kvalifisering, oppfølging, og ved behov, tilskudd til tilrettelegging.
– Vi i vår bransje formidlet 13.000 personer fra NAV-kø til jobb og utdanning i fjor, forteller Stien. – Mange av disse mottar sin lønn fullt ut fra arbeidsgiver, og det viser at vår metode fungerer. Målet om flere i arbeid og færre på trygd nås enklere gjennom kvalifisering og oppfølging, snarere enn økonomiske incentiver.
Stien avslutter med å understreke at inkludering skal være god rekruttering for både individet og næringslivet. Det handler om å investere i mennesker, gi dem muligheten til å utvikle seg og vokse i arbeidslivet, og samtidig bidra til å dekke bedriftenes behov for arbeidskraft.
– Vi må bevege oss bort fra tanken om at lønnstilskudd er en universalløsning, sier Stien. – Det er kun gjennom helhetlige og målrettede tiltak at vi kan sikre varige løsninger for de mest sårbare i arbeidsmarkedet.
