Stien: - Regjeringens forslag vil gjøre AFT enda kraftigere

–  Dette vil gi arbeidsgivere trygghet og kan samtidig sikre en enda større samfunnsøkonomisk gevinst fordi at alternativet for denne gruppen er ofte uføretrygd, sier direktør Kenneth Stien i Arbeid & Inkludering.

Arbeidsforberedende trening (AFT) har lenge vært et av de mest effektive tiltakene for å inkludere personer med nedsatt arbeidsevne i arbeidslivet. Tiltaket har bevist sin samfunnsøkonomiske verdi, men regjeringens nye forslag om å styrke oppfølgingen etter ansettelse kan gi AFT en enda kraftigere effekt.  

Kan gi enda bedre resultater

Arbeid & Inkludering mener det nye grepet vil sikre sterkere arbeidsinkludering og redusere frafall, samtidig som arbeidsgivere får den støtten de trenger for å beholde arbeidstakere med nedsatt arbeidsevne.

– AFT fungerer allerede svært godt, men med forsterket oppfølging etter ansettelse vil vi sikre enda bedre resultater. Det vil kunne gi en større samfunnsgevinst, både ved å holde flere i jobb og redusere frafall, sier Kenneth Stien, direktør i Arbeid & Inkludering.

Oppfølging er nøkkelen til varig inkludering

En evaluering av AFT fra Proba Samfunnsanalyse og Frischsenteret fra 2023 viser at over 40 prosent av deltakerne går videre til ordinært arbeid eller utdanning, mens 76 prosent forbedrer sine muligheter gjennom kompetanseheving og arbeidstrening. Regjeringens forslag om å styrke oppfølgingen etter ansettelse vil forsterke disse resultatene ytterligere, og gi enda større samfunnsøkonomiske gevinster, mener Arbeid & Inkluderings direktør.

– Det handler ikke bare om å få folk inn i jobb, men om å sørge for at de blir værende i arbeidslivet. Når deltakerne får tett oppfølging etter ansettelse, øker sjansen for varig arbeidsdeltakelse. Det reduserer presset på velferdsordningene og gir en klar samfunnsøkonomisk gevinst, forklarer Stien.

Tett oppfølging gir varig jobbmatch

Ifølge SINTEF-rapporten "Arbeidsinkludering – med arbeidsgiveren på laget" fra 2019, øker tett oppfølging og individuell tilrettelegging sannsynligheten for at arbeidsgivere ansetter personer med nedsatt arbeidsevne. Rapporten fremhever at arbeidsgivere som mottar oppfølging både under og etter ansettelse, er mer tilbøyelige til å inkludere personer med nedsatt arbeidsevne i sin arbeidsstokk.

– Oppfølgingen må være langsiktig og forutsigbar for å sikre en varig jobbmatch. Erfaringer viser at arbeidsgivere som har tett samarbeid med tiltaksleverandører er mer tilbøyelige til å ansette personer med nedsatt arbeidsevne, noe som gir fordeler for både arbeidsgiver og arbeidstaker, sier Stien.

Ingen plikt til anbudsutsetting

Det har tidligere vært spekulert i om oppfølging etter ansettelse må settes ut på anbud for å være i tråd med EFTA Surveillance Authoritys (ESA) regelverk. En juridisk vurdering fra advokatfirmaet Schjødt (2021) slår fast at dette ikke er tilfelle. Ifølge rapporten faller AFT og VTA utenfor anskaffelsesregelverket, da de ikke utgjør økonomiske tjenester på et marked, men er sosiale tjenester av allmenn interesse​.

– Det er ingen juridiske hensyn som tilsier at dette tiltaket må settes ut på anbud, understreker Stien.

 – Anbud vil svekke tilbudet

– Snarere vil en slik prosess kunne svekke kvaliteten på tjenestene og undergrave det gode samarbeidet mellom tiltaksarrangørene, arbeidsgivere og deltakerne. Dette er utelukkende et politisk spørsmål, og handler om hvor godt vi ønsker å ivareta de mest sårbare gruppene i arbeidsmarkedet, tilføyer han.

Stien mener er avgjørende at vi beholder kontinuiteten i oppfølgingen av deltakerne etter at de har fått jobb. Hvis vi setter dette ut på anbud, risikerer vi å miste den tilliten og stabiliteten som er bygget opp gjennom tiltaksløpet, ifølge direktøren.

– Vi må bygge videre på det som fungerer. AFT har allerede bevist sin verdi, men med en enda sterkere oppfølging etter ansettelse kan vi oppnå varig inkludering og store gevinster for samfunnet, avslutter Stien.