IPS har vært en suksess – men kvalitet må sikres
Individuell jobbstøtte (IPS) er en internasjonalt anerkjent metode for å hjelpe personer med psykiske helseutfordringer ut i arbeid. Arbeid & Inkludering, som var sentrale i å introdusere IPS i Norge, er positive til økt samarbeid mellom Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Samtidig mener de høringsnotatet inneholder alvorlige svakheter.
– IPS har vist seg å være en svært effektiv metode, men suksessen er avhengig av at prinsippene for kvalitetssikring opprettholdes. Vi ser med bekymring på at Nav i økende grad evaluerer sin egen IPS-virksomhet internt, uten ekstern kvalitetssikring. Det svekker troverdigheten til tjenesten, sier Kenneth Stien, direktør i Arbeid & Inkludering.
Arbeid & Inkludering peker på at eksterne evalueringer viser at IPS-enheter med høy metodetrohet oppnår de beste resultatene. Derfor mener de at alle IPS-enheter, inkludert de som drives av Nav, må underlegges obligatorisk ekstern evaluering med publisering av resultater.
Frykter monopolisering av IPS
I sitt høringssvar advarer Arbeid & Inkludering også mot at Nav i praksis kan få monopol på IPS i Norge. Forslaget om at deling av helseopplysninger kun skal skje mellom Nav-ansatte jobbspesialister og helsetjenesten vil i realiteten ekskludere eksterne aktører, mener organisasjonen.
– IPS er en internasjonalt utviklet og åpent tilgjengelig metode. Dersom den lukkes inne i Nav-systemet, vil det svekke samarbeidet med eksterne aktører og gi et dårligere tilbud til brukerne, sier Stien.
Arbeid & Inkludering viser til at flere eksterne IPS-leverandører har spesialisert kompetanse og leverer svært gode resultater. De mener metodens suksess avhenger av at både Nav og eksterne aktører kan tilby IPS, og at brukerne selv skal kunne velge leverandør.
GDPR brukes som feilaktig begrunnelse
Høringsnotatet begrunner begrensningen i helseopplysningsdeling med personvernreglene i GDPR. Dette argumentet avvises av Arbeid & Inkludering.
– Våre medlemsbedrifter har lang erfaring med å håndtere sensitive persondata og følger strenge personvernregler. Å bruke GDPR som et argument for å ekskludere eksterne aktører fremstår mer som et forsøk på å monopolisere IPS enn som et tiltak for å beskytte brukernes interesser, sier Stien.
Anbefaler tre viktige endringer
For å sikre at IPS forblir en evidensbasert, åpen og brukersentrert metodikk, ber Arbeid & Inkludering regjeringen justere høringsnotatet i tråd med følgende anbefalinger:
- Obligatorisk ekstern kvalitetsevaluering av alle IPS-enheter, inkludert Navs egne, med offentliggjøring av resultater.
- Sikre et mangfold av IPS-leverandører ved å åpne for at både Nav og eksterne aktører kan tilby tjenesten.
- Tydelige retningslinjer for deling av helseopplysninger som sikrer samarbeid mellom IPS-leverandører og helsetjenesten, uavhengig av organisatorisk tilknytning.
– IPS har hjulpet mange ut i arbeid, men det er avgjørende at metoden forblir faglig forankret og ikke styres av organisatoriske hensyn. Nå må direktoratet ta et tydelig valg: Skal IPS være et åpent og kvalitetssikret tilbud, eller skal metoden lukkes inn i Nav uten transparens? spør Stien.