Koronautbruddet og regjeringens tiltak for å hindre smitte har ført til store økonomiske tap for virksomheter som driver arbeidsmarkedstiltak på vegne av Nav.
Tapene er blant annet knyttet til de mange tusen arbeidsplassene for mennesker på tiltaket varig tilrettelagt arbeid (VTA). Det er arbeidsplasser der det blant annet er mange med utviklingshemming, og for dem kan arbeidsplassen være en viktig sosial arena. De kan derfor berøres sterkere enn andre hvis de ikke får mulighet til å gå på jobb.
Faksimile fra Dagens Perspektiv
Salgsinntekter er viktige
VTA-virksomhet i snitt om lag 40 prosent av inntektsgrunnlaget fra produksjon av varer og tjenester som selges i det kommersielle markedet. Disse inntektene utgjør om lag én milliard kroner i året, ifølge bransjeorganisasjonene Arbeid & Inkludering og ASVL.
«Koronasituasjonen gjør at mye av denne produksjonen er lagt ned – dels på grunn av markedssvikt», påpeker de to organisasjonene i et brev de sendte til Finansdepartementet 14. april.
Bransjeorganisasjonene representerer til sammen mer enn 300 arbeidsinkluderingsbedrifter som driver en rekke ulike arbeidsmarkedstiltak på oppdrag fra Nav. Et av disse er varig tilrettelagt arbeid.
Grep Grenland er blant virksomhetene som er rammet økonomisk av koronasituasjonen. Grep er en av landets største arbeidsinkluderingsbedrifter og er eid av de fire grenlandskommunene Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan.
Mer enn 200 ansatte i varig tilrettelagt arbeid jobber i Greps mange ulike virksomheter. Selskapet driver blant annet industrivaskeri, snekkerverksted, kafé, interiørbutikk med egne produkter innen keramikk, søm, strikk og trebehandling, flere avdelinger for trykkeri, makulering, pakking og montering, mekanisk verksted, flere serviceenheter, to barnehager og Grepfrukt, som leverer fruktkurver til skole- og bedriftsmarkedet i hele Grenland.
– Det er etterspurte produkter og samfunnsnyttig arbeid som gjøres. Vi utvikler folk til å gjøre en ordinær jobb som dekker et reelt behov hos kundene. Dette er ikke lenger en typisk vernet bedrift, poengterer daglig leder Julia Lindland.
Da regjeringen iverksatte tiltakene mot koronasmitte, ble det tiltaksbedriftenes ansvar å vurdere situasjonen for medarbeiderne på varig tilrettelagt arbeid.
– Vi har gjort en individuell risikovurdering for hver enkelt tiltaksdeltaker og har hatt cirka 25 prosent av VTA-deltakerne på jobb i denne perioden. Den siste uken har flere arbeidstakere kommet tilbake på jobb, og vi har kommet opp i om lag halvparten, sier Lindland.
Inntektssvikt
25 prosent av Greps inntekter kommer normalt fra salg av varer og tjenester, men etter koronautbruddet har inntektene sunket kraftig. Samtidig fortsetter utgifter til blant annet lønninger og husleie å løpe.
– Vi har hatt en inntektssvikt på 30-40 prosent, forteller Lindland.
Hun påpeker at bedrifter som Grep ikke har som mål å tjene penger, men at de må gå i balanse for å kunne fylle sin samfunnsoppgave.
– Vi er avhengige av salgsinntekter og håper myndighetene vil se på kompensasjonsordninger for sånne som oss. Det er viktig at vi får en kompensasjon for tapene, så vi kan opprettholde disse arbeidsplassene, sier Lindland til Velferd.
– Mange VTA-ansatte har jobben som en viktig sosial arena. For mange kan det være et stort tap når de ikke kan gå på jobb, tilføyer hun.
– Vi er skuffet over avgrensningen i kontantstøtteordningen og er utålmodige på svar på henvendelsen til Finansdepartementet. Det skaper usikkerhet at det ikke skjer noe, sier kommunikasjonssjef Per Christian Langset i Arbeid & Inkludering til Velferd/Dagens Perspektiv.
En undersøkelse blant organisasjonens medlemsbedrifter, som ble foretatt 2. april, viste at bare 15 prosent av VTA-deltakerne var på jobb på det tidspunktet. I tiden etterpå har andelen økt, men det er fortsatt mange som ikke er i arbeid. Likevel må bedriftene dekke lønnskostnader og andre driftskostnader, samtidig som inntektene uteblir.
– Det ikke anledning til å permittere de som går på VTA, og det er heller ikke ønskelig. Men situasjonen er kritisk for mange virksomheter, påpeker Langset.
