I dagens budsjetthøring i arbeids- og sosialkomiteen advarte direktør Kenneth Stien Stortinget om at verken lønnstilskudd eller anbudsutsetting vil hjelpe de som står lengst unna arbeidslivet. For å få flere i varig arbeid må ressursene målrettes mot skreddersydde tiltak, sa Stien.
Under høringen i Arbeids- og sosialkomiteen om statsbudsjettet for 2025, svarte Kenneth Stien på et spørsmål fra Åse Kristina Heien fra SV om risikoen ved anbudsutsetting av Arbeidsforberedende trening (AFT). Stien gjorde det klart at mens lønnstilskudd og anbudsutsetting kan være nyttige for de som står nærmere arbeidslivet, er slike virkemidler ikke tilstrekkelige for de som har størst behov for oppfølging.
– For personer som står fjernere fra arbeidsmarkedet, er det helt andre virkemidler som må brukes. Det kreves tett og bred oppfølging, både av arbeidsgiver og arbeidssøker, ofte over lengre tid. Anbudsutsetting krever mer standardisert tilnærming, mens de mest utsatte trenger spesialisert og individuell innsats, sa Stien.
Han advarte mot faren for at anbudsutsetting vil føre til kortsiktig formidling til jobb, på bekostning av de som har behov for mer langsiktig oppfølging.
– Bruk av anbud innenfor AFT vil sannsynligvis ikke ramme vår bransje direkte, men det vil ramme brukerne som står lengre unna arbeidsmarkedet hardt, understrekte han.
Stien tok også opp regjeringens foreslåtte økning på 468 millioner kroner til arbeidsmarkedstiltak i 2025, som han mente er positiv, men ikke godt nok målrettet. Arbeid & Inkludering frykter at midlene vil gå til de som står nærmere arbeidslivet, mens de som trenger mest støtte risikerer å bli nedprioritert.
– Det er bra at regjeringen vil styrke tiltakene, men vi trenger klare prioriteringer for de som står lengst unna arbeidslivet. Skreddersydde tiltak som AFT er avgjørende for å få flere med nedsatt arbeidsevne ut i varig jobb, sa Stien.
Han understrekte at det er nå, når arbeidsmarkedet er sterkt, at det er en unik mulighet til å hjelpe de som har størst behov.
– Hvis vi skal få flere i arbeid, må vi fokusere på de riktige tiltakene som gir langsiktig støtte og oppfølging, la han til.
I tillegg til AFT trakk Stien frem Varig tilrettelagt arbeid (VTA) som et annet viktig tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne. Til tross for at regjeringen foreslår 500 nye VTA-plasser i 2025, er behovet langt større.
– Mange med utviklingshemming, psykiske lidelser eller andre utfordringer har ventet i årevis på en VTA-plass. Regjeringen har selv erkjent at det trengs minst 1000 nye plasser hvert år for å dekke behovet, men foreslår kun halvparten. Vi oppfordrer Stortinget til å øke antallet VTA-plasser, slik at flere kan få en meningsfull arbeidshverdag, sa Stien.
Han påpekte at ventetiden for VTA-plassene er uakseptabelt lang og at mange sitter uten tilbud i årevis. Dette går utover både individene og samfunnet, og det haster med å trappe opp antallet plasser for å møte behovet.
Kommunikasjonssjef Modolf Moen i Arbeid & Inkludering redegjorde på spørsmål fra Høyres representant Henrik Asheim komiteen om samarbeidet mellom inkluderingsbransjen og Nav fungerer. Han pekte på behovet for en tydeligere arbeidsdeling mellom Nav og tiltaksarrangørene.
– Vi trenger en klar arbeidsdeling mellom Nav og tiltaksarrangørene for å skape forutsigbarhet og ryddighet for begge parter, sa Moen.
Kommunikasjonssjefen anerkjente at Nav kan følge opp de som står nærmere arbeidslivet, men fremhevet at de som står lengst unna trenger skreddersydd og tett oppfølging, slik inkluderingsbransjen tilbyr i dag.
