Flere utviklingshemmede i jobb

Altfor for få personer med psykisk utviklingshemming er i arbeid. Samfunnet har for lave forventninger til hva utviklingshemmede kan klare og det preger ofte utdannings- og arbeidstilbud. Forskning viser at dagens skoletilbud for utviklingshemmede er for dårlig og lite tilpasset en framtid i arbeidslivet. Opplæringen i skolen er ikke praksisnær nok. Dette skyldes blant annet at det er vanskelig for skolen å finne egnede praksisplasser, og Nav bistår i for liten grad med dette. Mange personer med psykisk utviklingshemming stagnerer etter videregående mens de venter på å komme i gang med meningsfull aktivitet. Det er nødvendig å styrke overgangen mellom skole og arbeid for denne målgruppen, og den enkelte må få flere valgmuligheter i utdannings- og arbeidsliv. For mange er lærekandidatordningen velegnet for å oppnå formell kompetanse og styrke mulighetene i arbeidslivet. 

Arbeid- og inkluderingsbedriftene (AI) ønsker et pakkeforløp der AI-bedriftene tar del i ansvaret med å følge disse elevene gjennom videregående skole og ut i arbeidslivet. AI-bedriftene kan hjelpe skolene med å finne egnede arbeid- og opplærings-/arbeidstreningsarenaer for målgruppen; enten internt i AI-bedriftene, eller eksternt ved å bruke arbeidsgivernettverkene sine. Opplæringskontoret Oktav i Vestfold og Telemark, der elever som en del av Lærekandidatordningen får tilrettelagt opplæring, er et svært vellykket eksempel på hvordan dette kan gjøres. Ordningen Helt Med viser i tillegg at det gjennom god jobbmatch med arbeidsgivere og tett oppfølging er mulig for flere med utviklingshemming å jobbe i ordinært arbeidsliv. 

Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er en hjørnestein i arbeidstilbudet til personer med utviklingshemming, men andelen med utviklingshemming i tilbudet har over tid gått ned fra over 40% i 2010 til 24% i 2015. Andelen er enda lavere i Varig tilrettelagt arbeid i ordinær bedrift (VTAO), som er en ordning som administreres av NavFlere i målgruppen kan også få en tilrettelagt jobb i ordinært arbeidsliv, men det er i dag en manglende fleksibilitet mellom VTA og VTAO-ordningen som ofte blir et hinder. Tiltaksarrangører for VTA bør også få ansvaret for VTAO slik at man både kan ivareta tryggheten til den enkelte, men samtidig øke mangfoldet av mulige arbeidsarenaer for målgruppen.   

Vi mener: 

  • Fortsett opptrappingen av antall VTA-plasser  
  • VTAO-tiltaket bør også tilbys av VTA-bedrifter for å gi større rom for at flere kan veksle mellom å være i ordinært arbeidsliv eller i en tiltaksbedrift, samtidig som tryggheten og forutsigbarhetene for den enkelte ivaretas 
  • Personer med utviklingshemming må prioriteres 
  • Styrk opplæringstilbudet i videregående skole med sømløs overgang til arbeid gjennom et pakkeforløp 
  • Bygg ut lærekandidatordningen i hele landet 

 

Kilder: 

https://velferd.no/synspunkt/2020/pakkeforlop-kan-fa-flere-psykisk-utviklingshemmede-i-jobb 

https://naku.no/kunnskapsbanken/arbeid-og-aktivitet 

https://www.oslomet.no/om/kai/kai-kronikken/utviklingshemmede-ekskludering 

https://www.oktav.no/om-oktav-2/ 

http://heltmed.no/