Hamar Arbeiderblad skriver at næringsminister Torbjørn Røe Isaksen nylig besøkte Matfatet i Brumunddal. Det drives av MjøsAnker, som er en stor tiltaksarrangør for Nav. Næringsministeren fikk høre historiene til fire personer som har vært ute av arbeidslivet i en periode, men som har lyktes med å komme tilbake.
Ophus forteller at hun var utdannet og jobbet som helsefagarbeider. Etter to langvarige sykefravær, skjønte hun at hun måtte se seg om etter et annet yrke. Hun kom til MjøsAnker for å teste ut hva det kunne bli. Etter utplassering hos Moelven ByggModul, fikk hun et tips om at de trengte folk på bedriften LSAB.
Ophus innrømmer at hun ikke akkurat så seg selv som sagoppretter for ett år tilbake. Hun startet i praksis 1. februar i fjor. Etter noen måneder fikk hun tilbud om fast jobb.
Røe Isaksen sier det er mye vanskeligere enn man kan tro å skifte beite i voksen alder.
– Noen arbeidsgivere er litt skeptiske. MjøsAnker tar vekk noe av den risikoen de kjenner på. Selv om du blir syk og trenger å skifte jobb, betyr ikke det at du er ferdig i arbeidslivet. Mange har masse å gi, da er vi avhengig av at vi har et system som hjelper deg videre, og bedrifter som stiller opp, sier Røe Isaksen til Hamar Arbeiderblad.
Lederskribenten i Hamar Arbeiderblad kommenter følgende etter næringsministerens besøk:
"Vi vet at jo lengre folk er i sykemelding, desto høyere blir terskelen for å komme tilbake i jobb. Det krever både mot og vilje fra enkeltmennesket, og ikke minst støtte fra ordninger som MjøsAnker, samt fra bedrifter som legger til rette og tar imot folk som kanskje ikke har strømlinjeformet cv, men forskjellige utfordringer. Mange har grader av arbeidsevne, og for de fleste er en prosentstilling mye bedre enn ingenting. Deltakelse i arbeidslivet gir folk både følelsen av egenverdi og gjør at man får tilgang til et sosialt liv med kolleger.
I fjor var 782 mennesker innom MjøsAnker, på tiltak eller kurs. 232 fikk fast jobb eller kom i utdanning. Det synliggjør hvor viktig det er at både stat og kommune legger til rette for at attføringsbedrifter har romslig økonomi og gode vilkår. Slik kan de hjelpe flest mulig. Vi trenger arbeidskraften og vi trenger at mennesker lykkes i yrkeslivet. Folk som er i arbeid, trenger mindre offentlige stønader. De som klarer å stå i jobb, betaler skatt og bidrar slik til at bedriften Norge går rundt. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt i det lange løp. "