Daglig leder Roar Vikvang i Fides.
Tall Trønder-Avisa presenterte denne uka viser at det er et udekket arbeidskraftbehov i Nord-Trøndelag på 3.000 stillinger! Så spørsmålet blir da; hvorfor det? Er det fordi de som står utenfor arbeidslivet ikke har vilje til å ta disse jobbene eller er det fordi de ikke har evne? Les kronikken til daglig leder Roar Vikvang i Fides.
Fides AS jobber daglig med mennesker som står utenfor arbeidslivet, og vår oppgave er å avklare situasjonen for den enkelte, for deretter bidra til å gi påfyll som er nødvendig både faglig og mellommenneskelig for at vedkommende kommer seg ut i arbeid.
Det som umiddelbart kan fremstå som manglende vilje i møte med en person, oppdager vi ofte handler om noe helt annet når vi kommer tettere på. Da er den «manglende vilje» et uttrykk for manglende mestringstro forårsaket av gjentatte tapsopplevelser, sosial angst som konsekvens av et liv utenfor arbeidslivet over tid eller rett og slett en opplevelse av å ikke mestre livet av helsemessige- eller andre årsaker.
Direktør for NAV Nord-Trøndelag, Vegard Rydningen, bringer et svært viktig tema på banen i gårsdagens utgave av Trønder-Avisa. Nord-Trøndelag, og landet for øvrig, har en stor utfordring gjennom at andel personer som står utenfor arbeidslivet er stadig økende. Det er etter hvert enkel matematikk å innse at uten endringer vil vi havne i en situasjon der dagens velferdsordninger ikke lenger er bærekraftige.
Det store spørsmålet er: Hvilke tiltak må iverksettes for å snu denne trenden?
Som Rydningen poengterer er problemstillingen sammensatt. Den inkluderer oppvekst- og utdanningssektoren, integrering av flyktninger, mobilitet og effekt eller uønsket effekt av økonomiske ordninger som for eksempel kontantstøtte.
Er manglende vilje årsaken, vil det helt sikkert fungere med en innskjerping av kravene og gjerne også en reduksjon av økonomisk ytelse. Er årsaken derimot manglende evne, vil slike virkemiddel ha motsatt effekt. Det vil bringe folk enda lenger fra arbeidslivet. Så hvordan skille på hva som skyldes manglende evne og hva som skyldes manglende vilje?
Vår erfaring er at personer som står utenfor arbeidslivet har behov for bistand og styrking før de skal ut i arbeidsutprøving, mens de er der og i noen tilfeller også i en kort periode etter at de har fått fast jobb. Nøkkelen i denne sammenheng er et tett og godt samarbeid med næringslivet og offentlig sektor, der arbeidsplassene finnes. Arbeidsinkluderingen må foregå på næringslivets premisser - slik oppnår vi en vinnvinn situasjon. Vi vil aldri oppnå bærekraftige og langsiktige løsninger hvis ikke næringslivet opplever at dette er positivt. Mange næringslivsaktører tar et stort samfunnsansvar, og gir muligheter til personer som vil komme seg ut i arbeid. Og det er her en av suksessfaktorene ligger; tett og god samhandling mellom aktørene som driver oppfølging og næringslivet som tar imot personene. Næringslivet vil kunne gi opplæring og oppfølging i arbeidslivets krav og forventninger, samtidig som fagmiljø som NAV og arbeids- og inkluderingsbransjen parallelt gir oppfølging knyttet til helse, kosthold, økonomi, faglig påfyll, språkopplæring og lignende.
Ifølge tallene vi fikk presentert i Trønder-Avisa er 10.000 personer i fylket vårt uføre og 6.000 personer er på arbeidsavklaringspenger eller andre ytelser. Svaret på hvordan vi skal klare å få flere av disse ut i jobb er, slik jeg ser det, å starte oppfølgingsarbeidet på et så tidlig tidspunkt som mulig hvor fokus fra dag én er retta mot personen sine ressurser og muligheter. Trøndere som vi er, kjenner vi til Nils Arne Eggen sin Godfot-teori! Det er viktig med en tilnærming som setter individets iboende ressurser i fokus, og som handler om å forsterke og dyrke disse. Hvis man lykkes med å gjøre politiske grep som muliggjør en mer løsningsorientert tilnærming fra dag én, tror jeg at vi vil lykkes bedre. Det vil føre til at mer av dialogen mellom brukere, NAV, arbeids- og inkluderingsbransjen og næringslivet kan handle om muligheter og ressurser og mindre om problemer og begrensninger.
