Foto: Espen Solli.
Fagbrev på jobb er en opplæringsmodell som kombinerer deler av lærlingordningen med deler av praksiskandidatordningen, og skal bidra til at flere tar fagbrev. Målgruppen er voksne i arbeidslivet som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring og har noe praksis fra lærefaget.
Det ble gjennomført forsøk i 5 fylkeskommuner med 300 deltakere i helsearbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget i perioden 2011 -2015. Innføring av opplæringsmodellen på permanent basis krevde endringer i Opplæringsloven, og dette ble vedtatt i Stortinget den 25.5.2018. Dette åpner for at ordningen gjøres permanent fra høsten 2018.
Målgruppa er i utgangspunktet voksne som har et arbeidsforhold og yrkespraksis, men uten formell kompetanse i aktuelt lærefag.
Ordningen krever et ansettelsesforhold av minst ett års varighet før det kan inngås kontrakt om opplæring mellom den ansatte, virksomhet og fylkeskommune. Virksomheten må videre godkjennes som opplæringsbedrift. Den ansatte må ha bestått grunnskoleeksamen. Disse kravene gjelder ikke for praksiskandidatordningen.
Opplæring skal gjennomføres etter en individuell plan for den enkelte. Grunnlaget for denne er realkompetansevurdering som gjennomføres på vanlig måte av fylkeskommunen. Målet er å kartlegge, på bakgrunn av praksis og evt. skolegang, hvilke deler av kompetansemålene etter Vg3 for faget den ansatte trenger i opplæring i. Opplæring skjer som hovedregel i form av veiledet praksis i virksomheten, og virksomheten godtgjøres med basistilskudd II, p.t. kr. 59811,- per år for dette. Det er ingen krav til realkompetansevurdering i praksiskandidatordningen, og det er heller krav til, eller tilbud om, opplæring.
Sluttvurdering for begge ordningene er fag – eller svenneprøve. Kandidatene i Fagbrev på jobb må gjennomføre sentralt gitte eksamen som praksiskandidater etter forskrift til opplæringsloven § 3-55 før de kan melde seg opp til fagprøve. Som i praksiskandidatordningen, er kandidatene fritatt for å ha bestått eksamen i fellesfag.
Praksiskandidater må dokumentere 5 års allsidig praksis i faget i full stilling før de kan melde seg opp til fagprøve. 80 % stilling godkjennes som full stilling, mens lavere stillingsbrøker må regnes om til fulle stillinger.
Ansatte i Fagbrev på jobb må ha vært ansatt i virksomheten i minimum 50 % stilling i ett år før det kan inngås kontrakt om opplæring, og kravet til samlet praksis skal kunne oppfylles med deltidsstillinger som regnet om til heiltidsstilling utgjør 80 prosent av heiltidsstilling i fire år. Det året den ansatte har vært ansatt før kontraktinngåelse kommer til fratrekk. Det samme gjelder annen relevant praksis fra faget. Krav til kortere tid i praksis i denne ordningen, begrunnes med at det skal gis veiledet praksis i.h.h.t. individuell plan.
Ettersom ordningen krever ansettelsesforhold, er den ikke et åpenbart virkemiddel i arbeidsrettede tiltak. Imidlertid bør det kunne forberedes for dette ved arbeidsutprøving/praksis som er relevant for ønsket fagbrev (det kan komme til fratrekk v/ beregning av praksis), og videre i dialog med arbeidsgivere i formidlingsprosesser og i forbindelse med RiV. Det er videre viktig å ha god kunnskap om ordningen i forbindelse med karriereveiledning og handlingsplaner for den enkelte.
Videre har ansatte i VTA -tiltaket i prinsippet et ansettelsesforhold og bør kunne omfattes av ordningen. Dette er imidlertid ikke nevnt i noen saksforberedelser eller omtaler av ordningen, og må trolig følges opp hvis det skulle være aktuelt.
Ordningen burde være svært aktuell for arbeidsledere som ikke har fagbrev. De kan beholde vanlig lønn, og bedriften kompenseres for utgifter til veiledet praksis fra fagarbeidere.
