Illustrasjonsbilde: Arbeid & Inkludering.
Å styrke den enkeltes muligheter til jobb og bedriftenes vilje til å rekruttere, er kjernen i moderne arbeidsinkludering. Det viktigste og beste virkemiddelet for å utvikle dagens velferdssamfunn, er at flere blir en del av arbeidslivet.
I Norge bor det det 5,6 millioner mennesker. Omtrent halvparten er i jobb. Andelen alderspensjonister vil øke kraftig i årene som kommer og vi vil risikere at andelen som er i jobb synker.
På sikt vil mangel på arbeidskraft være Norges strukturelle utfordring. Det skyldes hovedsakelig eldrebølgen og den massive "marsjen" ut av arbeidslivet den representerer. Perspektivmeldingen beskriver fremtidige utfordringer i norsk økonomi, og skisserer mulige løsninger. Den legger vekt på innsatsen som må til for å få flere i jobb, og for at vi kan jobbe lenger. Økt yrkesdeltakelse er nødvendig hvis velferden skal opprettholdes.
I 2030 vil antall alderspensjonister være om lag 1.200.000. Dette representerer en fordobling i løpet av en 20 års periode, og en økning i Folketrygdens årlige utgifter til alderspensjon til 300 milliarder kroner årlig.
Demografien er en utfordring Norge deler med resten av Europa – hvor man også opplever stadig sterkere mangel på arbeidskraft. Det betyr at arbeidsinnvandring for å løse arbeidskraftspørsmålet ikke er en realistisk løsning framover.
Antall personer med nedsatt arbeidsevne er ifølge Nav drøyt 230.000. Det er i overkant av 50 000 tiltaksplasser for gruppen. Det er anslagsvis 60.000 mennesker som står i kø for arbeidsmarkedstiltak.
Tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne er en knapp ressurs. Det er køer inn i de fleste tiltak.
Vi har et dynamisk arbeidsmarked i Norge, hvor flere og flere ser for seg å bytte jobb. Anslagsvis 40% av ansettelsene skjer imidlertid ved rekruttering gjennom kanaler som ikke er offentlige. I tillegg kommer intern rekruttering, eget nettverk og at personen som ble rekruttert selv tok kontakt og bruk av bemanningsbyrå og CV-databaser på internett. Personer som har stått lenge utenfor arbeidsmarkedet mangler ofte det nettverket som er så viktig for å få jobb i Norge.
Gjennom målrettede arbeidsmarkedstiltak ytes det skreddersydd veiledning, kompetanseheving og oppfølging i ordinært arbeidsliv for å kunne få og beholde en jobb.
Arbeid og inkluderingsbedriftene formidlet 13 000 mennesker til arbeid eller utdanning i 2024. Det er ny rekord. Over halvparten av de som i utgangspunktet står lengst unna arbeidsmarkedet på grunn av helseutfordringer eller manglende kompetanse kommer nå i jobb gjennom gode arbeidsmarkedstiltak. At flest mulig kommer i jobb i stedet for uføretrygd, gir dobbel gevinst for samfunnet. Trygdebudsjettet blir redusert, og gjennom arbeid økes skatteinntekter og verdiskaping. Det er også godt dokumentert at arbeid har helsegevinst, og de vil derfor i mindre grad belaste helsebudsjettet. En økt satsing på arbeidsmarkedstiltak gir økte utgifter på kort sikt, men store gevinster på sikt.
Hvis disse 13 000 beholder jobben i fem år, er den samfunnsøkonomiske gevinsten på rundt 30 milliarder kroner, viser beregninger fra Samfunnsøkonomisk analyse.
