Fra venstre: Terje Olsen, forskningsleder for Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning ved Fafo (Foto: Fafo), Jon Qvortrup, spesialrådgiver i Kommunesektorens organisasjon (KS) (Foto: KS) og Ketil Bråthen, forsker ved Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning (Foto: Fafo).
Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er rettet mot personer som mottar uføretrygd og har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. Per i dag er det rundt 9.000 VTA-plasser på landsbasis, som gir arbeidstilbud og aktiviteter til mennesker med omfattende funksjonsnedsettelse. Etter tiltaksforskriften er tiltaksarrangører forpliktet til å tilrettelegge for deltakeres medvirkning og innflytelse på arbeidsplassen, på samme måte som i arbeidslivet ellers.
I artikkelen som er skrevet av Jon Qvortrup, fra KS, jon.qvortrup@ks.no, sammen med forskerne Terje Olsen og Ketil Bråthen fra Fafo, presenteres en nasjonal spørreundersøkelse som ble rettet til alle tiltaksarrangører av VTA-tiltaket. Formålet var å studere hvordan tiltaksarrangørene iverksetter målet om medvirkning og innflytelse i hverdagen. Resultatene viser at selv om det ser ut til å være lagt ned en innsats for å finne fram til medvirkningsformer som fungerer, er dette et mål som ofte er vanskelige å iverksette i praksis.
Tiltaksarrangørene legger vekt på at deltakerne skal medvirke og komme til orde gjennom direkte medvirkning i hverdagen, i medarbeidersamtaler, diskusjoner i arbeidskollegiet, avdelingsmøter og tilsvarende. Når det gjelder formell innflytelse er tillitsvalgtkanalen mest utbredt. Om lag 55 prosent oppgir at de har en tillitsvalgt-ordning blant deltakerne. Av tiltaksarrangørene som har etablert et arbeidsmiljøutvalg, rapporterer rundt en tredjedel at VTA-deltakerne deltar aktivt. Den tredje formelle medvirkningskanalen er styrerepresentasjon. I underkant av ti prosent av bedriftene har etablert en eller annen variant av deltakerrepresentasjon til styret.
