Digital omlegging under koronapandemien

Fafo har publisert et notat som omhandler hvilke konsekvenser omleggingen til av digital oppfølging har hatt for gjennomføringen av Arbeidsforberedende trening (AFT). Notatet utgjør sluttrapporten til et prosjekt som er gjennomført i samarbeid med Unge funksjonshemmede og Arbeid og inkludering i NHO, hvor formålet har vært å undersøke hvordan en digital gjennomføring av arbeidsmarkedstiltak har fungert for unge med funksjonsnedsettelser. Gjennom intervjuer med veiledere og ledere i et utvalg av Arbeids- og inkluderingsbedriftene, er følgende tre problemstillinger belyst:

1. Hvordan har deltakerne i AFT tiltak blitt fulgt opp under koronautbruddet?
2. Hvordan mener ansatte og ledere i AFT-tiltak at oppfølgingen av deltakerne har fungert under den første delen av koronautbruddet (mars til juni 2020)?
3. Hvilke lærdommer er det mulig å trekke fra «eksperimentet» med helomvending til digital oppfølging av deltakere i AFT under den første fasen av koronautbruddet?

• Ifølge veilederne førte begrensingene på fysisk tilstedeværelse til at deltagerne i overveiende grad fulgt opp digitalt. En-til-en samtaler ble gjort både på telefon og videosamtaler, mens gruppeundervisning eller seminarer ble gjennomført i form av videosamtaler (webinar). De digitale læringsplattformene AI-læring og VIP 24 var ansett som svært nyttige verktøy, som også ble mye brukt i undervisningen.  Alle de syv bedriftene som informantene som var representert i studien, var i stand til å følge opp deltakere digitalt fra første dag og hadde nødvendig infrastruktur på plass. Den digitale kunnskapen var imidlertid ulik og avhengig av i hvilken grad de digitale verktøyene var benyttet før utbruddet.
• Deltakernes utbytte av den digitale oppfølgingen var avhengig av motivasjon, grunnleggende ferdigheter i språk og digital kompetanse. Flere av informantene ga utrykk for at tett oppfølging med fysiske møter fortsatt ville være mest hensiktsmessig for de deltakerne som mangler dette.
• Med de sosiale restriksjonene som ble innført i perioden for analysen, mener forskerne det er vanskelig å se for seg at tiltaket kunne vært gjennomført på en bedre måte enn det som ble observert. Når veilederne blir bedt om å vurdere hvordan digital oppfølging har fungert, så gis det uttrykk for at de fleste deltakerne har gjennomført planlagte aktiviteter. Det ble også rapportert at ingen av brukerne i AFT falt ut av tiltaket som følge av overgangen til digital oppfølging og at enkeltbrukere klarte å skaffe seg praksisplasser og noen også fast jobb under koronapandemiens første fase. På den måten kan man si at digital oppfølging i AFT har fungert godt.
• Det var imidlertid deltakere som ikke lyktes med å finne praksisplasser og som dermed ble stående i tiltaket og gjennomføre jobbforberedende aktiviteter uten å komme over til en arbeidsplass. Den digitale oppfølgingen førte også med seg noen utfordringer knyttet til fraværet av sosial trening deltakerne. I tillegg ble veiledernes samhandling med bedriftene påvirket som følge av de begrensningene som ble lagt på direkte kontakt med aktuelle arbeidsgivere.
• Avslutningsvis hevder forskerne at digital oppfølging kan gi gevinster for unge i et AFT-tiltak. Digital oppfølging har vært positivt med tanke på fleksibilitet for både deltakere og ansatte, og gitt bedre muligheter for å avdekke opplæringsbehov raskere. Samtidig er det viktig å avgjøre når ansikt til ansikt-kontakt ikke kan erstattes med digital kontakt.