#120.
– Med et økende behov for arbeidskraft har vi en unik mulighet til å løfte utsatte grupper i jobb. Dette utnyttes ikke tilstrekkelig i et budsjett på det jevne, sier direktør Kenneth Stien i Arbeid & Inkludering.
– Arbeidslinjen gjennomsyrer dette budsjettet, og det er bra. På vei inn i en høykonjunktur med økende behov for arbeidskraft har vi en unik sjanse til å mobilisere flere av dem som uavhengig av konjunkturer står utenfor arbeidsmarkedet. Når behovet for arbeidskraft øker, vil også mulighetene for å få flere med nedsatt arbeidsevne i jobb øke. Denne muligheten kunnet regjeringen ha utnyttet bedre i budsjettet, sier Kenneth Stien.
Regjeringen reduserer bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak med begrunnelse i en bedret situasjon på arbeidsmarkedet. Tiltaksinnsatsen for personer med nedsatt arbeidsevne opprettholdes likevel i utgangspunktet på samme nivå med 58.000 tiltaksplasser, herunder 9800 varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA).
Stien viser til at ventetiden for å komme i arbeidsrettet tiltak for denne gruppen er 384 dager, og at det derfor trengs en sterkere tiltaksinnsats.
– Det er bra at regjeringen gjengir denne ventetiden i budsjettet og erkjenner at den er altfor lang. Regjeringen fortjener ros for å ha modernisert arbeidsmarkedstiltakene og ikke minst har vi fått det sømløse tiltaket Arbeidsforberedende Trening (AFT) som både kan redusere køene og få flere i jobb. Da må regjeringen også satse på ett av sine beste grep. Det er dette tiltaket som best treffer hovedvekten av brukergruppenes behov for bistand og næringslivets behov for arbeidskraft. Stortinget har bedt om at plassene til dette tiltaket økes, og vi forventer at det følges opp, sier Stien.
VTA som gir tilrettelagt arbeid for uføretrygdede styrkes med 125 plasser.
– Dette har bransjen kjempet lenge for, fordi det både for den enkelte og for samfunnsøkonomien er et svært viktig tilbud, sier Kenneth Stien. Han viser til at Rettighetsutvalget dokumenterer et stort behov for flere arbeidsplasser for utviklingshemmede. Status i dag er ifølge Rettighetsutvalget er at bare 25 prosent av utviklingshemmede i yrkesaktiv alder er i jobb.
En start kunne være en opptrappingsplan de neste fire årene på 2000 plasser. Det er bra med økning, men 125 ekstra plasser blir små steg i forhold til behovene, sier han.
Stien merker seg at det er en målsetting å gi NAV-kontorene større fleksibilitet i hvordan tiltaksmidler benyttes, og det gis økt rom for at NAV skal gjøre mer i egenregi.
– Det er viktig at NAV har kompetanse på tiltak og virkemidler for å få flere i jobb, og at den kunnskapen blant annet tilegnes ved å gjøre mer selv. NAV gis fullmakter til å omdisponere 200 millioner kroner ekstra fra aktive tiltak til eget driftsbudsjett. Dette kan imidlertid innebære en svekket sentral kontroll av at midlene faktisk benyttes på aktive tiltak for å få personer i jobb, og ikke i økt byråkrat. Derfor er det bra at regjeringen varsler en gjennomgang som skal tydeliggjøre rammene for NAVs oppfølgingsarbeid i egenregi.
