Arbeid & Inkludering deltok på høringen i arbeids- og sosialkomiteen sammen med blant annet ASVL, Veteranforbundet SIOPS og Forbundet for ledelse og teknikk (FLT). Organisasjonene var samstemte i sin oppfordring om å styrke både AFT-tiltaket og VTA-tiltaket.
Direktør Kenneth Stien brukte den tilmålte tiden til å fremføre følgende budskap:
I VG i går kunne vi lese at andelen personer som er avhengig av NAV-ytelser har gått noe ned. Det er bra, og ikke minst er det viktig som en justering av den allmenne oppfatningen av at "utenforskapet" i Norge er konstant og uforanderlig. Virkeligheten er at statistikken fra Nav langt fra fylles av de samme menneskene fra det ene året til det neste.
Det er faktisk på tide å slå fast at man lykkes med å få svært mange i arbeid – også av den gruppen som i utgangspunktet står lengst unna arbeidslivet. I fjor var avgangen fra gruppen nedsatt arbeidsevne i Nav om lag 70 000 personer. Omlag 30.000 av disse gikk ut i ordinært arbeid. Men systemet greier stort sett kun å holde stand. Tilgang og avgang i "beholdningene" følger hverandre. Nivået forblir det samme. Ikke minst må vi snu en utvikling hvor andelen unge utenfor arbeidslivet er økende.
I møtet med statistikkene blir det fort en utålmodighet og maktesløshet som skaper en hang til å fokusere på kortsiktige løsninger i et håp om snarlig gevinst. Å få personer med nedsatt arbeidsevne i jobb er imidlertid ikke en quickfix, men vi har nå en historisk sjanse til å løfte flere fra trygd til jobb, blant annet fordi vi også vil få en økende etterspørsel etter arbeidskraft når konjunkturene nå ser ut til å snu.
Et budsjettforslag som underbygger arbeidslinjen, burde gitt enda sterkere signaler til personer med nedsatt arbeidsevne. Fordi:
- Vi ser at flere kommer i jobb nå enn tidligere. Vår bransje vil nærme seg 10.000 mennesker i ordinær jobb innen utgangen av året. Og vi jobber med dem som står lengst unna arbeidsmarkedet.
- Ventetiden for å få tiltak er på 384 dager. Dette er en periode hvor absolutt ingen ting skjer, og fremstår som flaskehalsen i systemet. Økt antall tiltaksplasser vil utvide flaskehalsen og gi arbeid til flere.
- Arbeidsgivere ser stadig mer i retningen av de mange i utenforskapet når de skal rekruttere. Fordi man erfarer at det virker, når oppfølgingen er god og jobbmatchen er god. Det er også strategisk lurt av arbeidsgivere fordi demografien vil bidra til en økende etterspørsel etter arbeidskraft, fordi vi får så mange flere pensjonister fremover. I NHO er det nå tegnet snart 2000 rekrutteringsavtaler gjennom Ringer i Vannet-strategien. Mange får jobb gjennom dette årlig. Det er et uttrykk for en konkret håndsrekning fra arbeidsgiversiden til personer med nedsatt arbeidsevne.
- Tiltaksvarianten Arbeidsforberedende trening (AFT) må være det bærende tiltaket for denne gruppen, fordi det i tillegg til tidlig utplassering i ordinært arbeidsliv gir den enkelte mulighet til opplæring, kompetansepåfyll og mestring som gjør at man kommer inn som ønsket og etterspurt arbeidskraft i arbeidslivet.
Flere tiltaksplasser til denne målgruppen i den tiden vi går inn vil kunne gjøre at vi kommer et skritt lenger enn bare å holde stand, men faktisk redusere nivået og antallet utenfor arbeidslivet. AFT-tiltaket er en sikkerhet for Stortinget om at arbeidsmarkedstiltak brukes på de gruppene som har en lengre vei å gå i utgangspunktet, som har størst nytte av tiltak og som kan komme i jobb. Derfor er det viktig at Stortinget gir føringer om at dette tiltaket prioriteres.
En sentral inngangsbillett til arbeidslivet er å ta fagbrev. Vi vil påpeke at denne muligheten nå er begrenset for deltakere på arbeidsmarkedstiltak som AFT. Vi håper Stortinget her kan bidra til å finne gode løsninger som ivaretar denne muligheten også for personer med nedsatt arbeidsevne.
Vi vil videre, i likhet med ASVL, peke på at det er behov for flere plasser innenfor VTA-området. Rettighetsutvalget dokumenterer en mangel på arbeidstilbud for gruppen, og det er behov for en kraftigere opptrapping.
Avslutningsvis er vi glade for at regjeringen varsler en gjennomgang av hva som skal være rammen for NAVs eget oppfølgingsarbeid i egenregi. Vi anerkjenner at NAV skal gjøre noe mer selv, men det er viktig både av hensyn til mangfold i brukergrupper, metodikk og bredere kontaktfelt mot arbeidslivet at det dras en tydeligere grense for hva som er naturlig at NAV gjør og hva som er naturlig at attføringsbransjen gjør.
Se høringen her
Se spørsmål fra politikerne og svar fra organisasjonene blant annet om lærlingeløp i tiltak, ventetider m.m